Utporsing av Wellington, Rotorua og Auckland

Hobbiton ligger midt på Nordøya; omtrent en time nord for Rotorua...

Vi valgte godt for vår siste uke på Biggest, Baddest Bucket List-turen: Nordøya i New Zealand. Med så mye å se, fokuserte vi på de tre hovedbyene og presset uken vår med så mange aktiviteter vi klarte å få plass til!

Uken i Wellington

Vi startet nede i , som med rette kaller seg verdens kuleste lille hovedstad. Omgitt av naturen, men grundig moderne, er Wellington vakker, kosmopolitisk og veldig morsom å utforske til fots, til sjøs eller via sine ikoniske røde taubaner.

Vårt base for uken var det strandnære Museum Hotel, et ultrachic boutiquehotell hvis lobby ligner på et kunstgalleri fullt av malerier, skulpturer og gatekunst. Rommet vårt var like komfortabelt og stilfullt som byen selv!

Straks gjorde vi oss klar for Queen's Wharf, der vi gikk ombord i Megisti Sailing katamaranen og satte seil for en solnedgangschampagnecruise rundt Wellington Harbour og Oriental Bay. Fra vannet er det lett å forstå hva som gjør Wellington så tiltalende: små klynger av staselige hjem som stiger fra kystene opp til de skogkledde dalene over.

Tilbake på land på utforsket vi disse åsene via de historiske taubanene, før vi gikk gjennom de enorme botaniske hagene som omgir CBD-en. Vi tok deretter en rask skyttel til Zealandia, en naturreservat som er sentrert rundt en av byens gamle vannreserver som tar sikte på sakte å gjenopprette den sjeldneste innfødte floraen og faunaen i New Zealand.

Wellywood og Midgard

Wellington er også hjemmet til Wellywood, den newzealandske filmindustrien som har fått et løft med suksessen til Peter Jacksons Ringenes Herre franchise og Hobbiten, for å nevne noen. Weta Cave studios hvor Jackson skapte filmens slående spesialeffekter tilbyr turer kalt Vinduet inn i verkstedet, som viste oss alt fra design av Orks kostymer til CGI bak Avatar.

Alex er en livslang fan av Ringenes Herre og Hobbiten, så virkelig besøket vårt til Weta Cave gjorde bare hans appetitt klar for å søke ut noen av filmstedene fra filmene, startende med den nærmeste hjertet hans: Hobbiton, filmsatte for den mytiske hjembyen til Hobbitene, Auenland.

Hobbiton ligger midt i Nordøya; omtrent en time nord for Rotorua, men det ser ut som om det var i Tolkiens Midgard. Filmsettet er komplett med 44 hytter, hager, en innsjø og Green Dragon Inn, som serverer autentiske øl og porters. Etter å ha tatt bilder foran våre favoritthytter, hevet vi et glass på puben og sjekket Auenland av på vår bucketliste.

Rotorua: Hakas, Geysirer og Varme kilder

I virkeligheten er ikke New Zealand hjemsted for hobbitene. Men i nærheten ligger Rotorua, hjertet av Maori, og vi startet vår tid med et besøk til Tamaki Maori Village, en rekonstruksjon av en før-europeisk Maori bosetning. Gjennom sang, dans og seremoni lærte vi om kjerneaspektene av New Zealands polynesiske arv før vi satte oss ned til et tradisjonelt festmåltid.

Rotorua er også populær for sin geotermiske aktivitet, som vi opplevde på Wai-O-Tapu Geothermal Wonderland, en naturlig park av frodige bregner og innfødt busk punktert med spydende geysirer, boblende mudderhull og dampende skyer av svovel. Maleriets varierende mineral på den passende navngitte Kunstnerens Palett ga flotte fotomuligheter, men vi visste at vi ikke kunne oppleve Rotoruas geotermiske aktivitet fullt ut før vi hadde tatt et bad i en geotermisk pool.

Vi tok vårt første bad i vårt vandrerhjem, Four Canoes Hostel, som hadde et basseng i seg. Men Polynesian Spa viste seg å være det ideelle stedet å suge bena etter seks måneders reise. Vi varmet opp i deres bryggebad, hoppet fra 36c til 40c før vi flyttet til vårt eget private spa for å se skyene bevege seg over Lake Rotorua i total fred.

Auckland: Seilers By

Den tredje byen vi besøkte var , den største byen i New Zealand og landets kommersielle hovedstad. Stor, moderne og spredt over en vakker bukt i et halvtropisk klima, er Auckland et flott sted å enten starte eller avslutte tiden din i NZ.

Høydepunktet for oss var å sette seil med Explore Group og prøve hendene våre som mannskap på en ekte Americas Cup-yacht. Grand Prix-seilskipene var skikkelig, og det var stor moro å tacke mot vinden mens vi konkurrerte mot vårt søsterskip gjennom Aucklands havn. Å vinne racet var en ekstra bonus for en minneverdig bucketlist-aktivitet.

Deretter gjorde vi den obligatoriske Kiwi-Adrenalin-opplevelsen og kjørte opp de 192m SkyTower for å surre på en sikkerhetssele og hoppe av øvre dekk! SkyJump var en 11-sekunders nedstigning til gateplan kontrollert av sikkerhetskabler på hver side, noe som gjorde det som en kombinasjon av basehopp og bungy, men litt mer kontrollert enn begge deler. Etter seks måneder med å hoppe av unødvendig store plattformer, suste vi gjennom luften med minimalt med hyl av skrekk.

Til slutt gikk vi opp på den hellige Maori-landet Maungawhau (Mt. Eden på engelsk), der vi møtte en guide fra Tamaki Hikoi, en etterkommer av Maori-høvdingene som grunnla byen for hundrevis av år siden. Før vi gikk, gikk vi gjennom den rituelle Maori-velkomstseremonien, der de introduserte sine forfedre for våre egne, sang en velkomstsang og presset pannene og nesene våre mot våre for å dele et pust av liv. Å vitne til helligheten i Maori-skikker var dypt rørende, og vi gikk opp bakken mens vi hørte historier om grunnleggelsen av byen, kampene mellom Maori og europeere, og nåtidens tilstand av to-kulturellisme og sameksistens.

Da vi avsluttet seremonien, anerkjente høvdingen min bror og min New Zealand-herkomst, at dette var min fars land og hans far før ham. Han fortalte oss at dette også var vårt hjem, og at vi går komfortabelt på to landområder.

Etter seks måneder med reise sto min bror og jeg på bakken i stillhet, absorbert opplevelsen og satte pris på hvor langt vi hadde kommet på denne reisen. Det var slutten på turen, tid for oss å gjenforenes med venner og familie, men vi visste at vi ville komme hjem som forandrede personer. I opptakene for BBBTV hadde vi sett verden, vi hadde levd fullt ut, utfordret våre egne grenser daglig og utvidet vårt eget syn på det mulige. Vi hadde gjort betydelige fremskritt på vår bucketliste. Men innerst inne visste jeg at turen ikke var over, at vi aldri ville nå enden av vår bucketliste. Innerst inne visste jeg at eventyret nettopp begynte.